Støpeprosess

Støping påfører generelt ikke trykk, har lave krav til styrke på utstyr og støpeformer, har små begrensninger på produktstørrelse og har lav indre belastning i produktet. Derfor er produksjonsinvesteringen relativt liten, og store deler av høy kvalitet kan produseres, men produksjonssyklusen er lang og mekanisk bearbeiding er nødvendig etter forming. På grunnlag av tradisjonell støping er det utledet metoder som støping, innstøping, trykkstøping, rotasjonsstøping og sentrifugalstøping.

① Perfusjon. Forskjellen mellom denne metoden og støping er at etter støping kommer produktet ut av formen; Ved helling er formen faktisk en del av selve produktet.

② Innebygd støping. Plasser forskjellige ikke-plastiske deler i formhulen og størk dem med det injiserte flytende materialet for å kapsle dem inn.

③ Trykkstøping. Å påføre et visst trykk på materialet under støping er fordelaktig for å injisere viskøse materialer i formen og forkorte fyllingstiden, hovedsakelig brukt til epoksyharpiksstøping.

④ Roterende støping. Etter å ha injisert materialet i formen, roterer formen rundt en enkelt eller flere akser med lavere hastighet, og materialet fordeles på den indre veggen av formhulen ved hjelp av tyngdekraften, og formes gjennom oppvarming og størkning. Brukes til å produsere hule produkter som sfæriske og rørformede former.

⑤ Sentrifugalstøping. Injiser en kvantitativ mengde flytende materiale i en form som roterer rundt en enkelt akse med høy hastighet og kan varmes opp. Bruk sentrifugalkraft for å fordele materialet på den indre veggen av formhulen, og størk det til rørformede eller hule sylindriske produkter gjennom fysiske eller kjemiske reaksjoner (se figur [Sentrifugalstøping]). Monomerstøpte nylondeler kan også dannes ved sentrifugalstøpemetoden.